Starten hos Gyrid og Knut

12.oktober.2004 19:06 Pål Eivind
Bilde

EN LITENSYRAH-PROLOG

til den første vinkvelden

9. november 2002

 

Da vi skulle velge drue og vinområde som tema for vinkvelden vår,

falt vi for beskrivelsen av vinen fro et av de viktigste vindistriktene i Frankrike, nemlig Rhône-dalen.

Om denne vinen stod det at den var "ladet med personlighet og følelser." Dessuten skulle den få "folk til å smile og tankene deres til å danse."

Med andre ord: Et godt utgangspunkt for en vellykket kveld!

 

Skal vi si noe om vinen fro Rhône-dalen, må vi si noe om syrah-druen. Den har, i tillegg til en spennende aroma, en spennende historie.

 

Det strides om hvor syrah-druen opprinnelig kommer fra. Noen mener den har sin opprinnelse i dette området rundt Rhônen, mens andre mener druen kommer fra Persia, fra Egypt eller fra Siracusa på Sicilia.

Det er i alle fall sikkert at syrah-druen har blitt dyrket i Rhône-regionen siden Romertiden. Romeren Plinius d.e. beskrev hundre år etter Kristus vinen fra Rhônedalen i rosende ordelag. Romerne hadde visstnok en forkjærlighet for pepper så syrah-druen med sitt preg av sort pepper appellerte nok til dem.

 

Syrah-druen blir til viner som ifølge en vinkjenner" oser av solskinn og varme."

Vinene blir beskrevet som "krydrete og varmhjertede." Syrah-druen gir den også den svarteste rødvinen i Frankrike.

 

I den nordlige delen av Rhône-dalen produseres de barskeste, mest røykpregete og mest urteaktige syrah-smakene. Her er vinmarkene brattere og smalere, jordsmonnet skrinnere og temperaturen lavere enn i sør.

De mest kjente vindistriktene her er Hermitoge og Crozes Hermitage, området rundt Hermitage.

 


Navnet Hermitage ble forøvrig tatt i bruk på 1500-tallet . I legenden om ridderen Gaspard de Sterimberg heter det at han ble såret under et korstog i 1224. På vei hjem bygget han en eremittbolig - un hermitage- på toppen av en ås til ære for Sankt Christophe som var de veifarendes skytsengel. Her levde han I ensomhet. Kapellet står der den dag i dag.

 

På 1600 tallet nøt Ludvig 13. sin Hermitage-vin i Versailles, og på begynnelsen av 1900-tallet fikk Tsar Nikolai 2. vinen importert til Russland. Vi er spente på hvilken vin fra Hermitage eller Crozes Hermitage Hege og Hans Torger har tatt med seg i kveld.

 

Andre kjente vindistrikter i Nord-Rhônen er Cornas, Cote Rotie og Saint-Joseph. Saint-Joseph er et langstrakt område på vestbredden av Rhône-elva. Jordsmonnet inneholder en del granitt, og dette gjenspeiles i vinen, sies det. Vineksperten Oz Clarke beskriver denne vinen som "en deilig vin - mildere og letter enn Hermitage og prop­full av solbærfrukt i godt år." Boka Vinens Verden mener Saint Joseph­vinen har "mer grep" enn Hermitage-vinen. Hva nå det måtte bety.. .En annen vinkjenner gjenkjente smaken av "bålbakte poteter. . ." i Saint -Joseph-viner.

Vi gleder oss til å smake Saint Joseph-vinen Eva og Anders har valgt ut.

 

I Sør-Rhônen finner vi vidstrakte vinmarker og høye temperaturer nesten hele året. Her er det også mye rullestein som holder godt på varmen I jorda. Vinene herfra er litt forskjellige fra vinene i nord. De er urteaktige, pepperpreget og fulle av bringebær.

I Sør-Rhônen er vinene også ofte sammesatt av flere druer - opptil 13 druesorter - i tillegg til syrah-druen. Den blandes også ofte med hvite druer, noe som tilfører rødvinen friskhet.

 

Chateauneuf-du Pape er det store navnet i denne delen av Rhônen. Vinrankene i Chateauneuf-du Pape finner vi i skråningene som domineres av ruinene etter pavens nye sommerslottet - chateauneuf­ du Pape. Paven var Johannes som levde på begynnelsen av 1300­tallet. På denne tiden lå pavesetet i Avignon. Pavens tilstedeværelse i

 


området førte til en solid opptur for vinbøndene her. Byggverket til pave Johannes ble forøvrig ødelagt under den andre verdenskrig.

Om Chateauneuf-vinen har den franske Nobelprisvinneren Frederic Mistral sagt at "den er verdig både keiser og pave."

 

Chateauneuf-du-Pape dufter av søte, solmodne jordbær og tørkete, sorte bær og svisker. Samt anis og tjære - og duften av tauverk på en gammel seilskute. . .

Vi får prøve selv i kveld. Jorun Ann og Pål har hatt ansvaret for denne vinen. Men vær forsiktig. Chateauneuf-du Pape inneholder mer alkohol enn andre viner!

 

Et annet kjent vinområde i Sør-Rhônen er Gigondas.

Også er vi spente på hvilken vin fra Sør-Rhônen Anne Karine og Finn har funnet fram til.

 

På 1700 tallet bragte franske Hugenotter syrah-druen med seg til Kapp det Gode Håp i Sør-Afrika. Her døpte de druen om til shiraz. Fra Sør Afrika kom druen til Australia i 1824 med den skotskfødte James Buskby. Buskby kalles gjerne "den australske vindyrkingens far."

 

I dag er shiraz den ledende vindruen i Australia. I 1990-årene har syrah- eller shiraz-vinen blitt mer og mer populær i resten av verden også. Cabernet Savignon som er verdens ledende druetype står i fare for å miste posisjonen til fordel for syrah. Fyldig vin fra varmere områder selger nå bedre enn viner fro kjørligere områder som Bordeaux. I tillegg har Bordeaux-vinene blitt mer og mer kostbare.

 

Av kjente australske vindistrikter som dyrker shiraz-druen kan vi nevne Hunter Valley, Mc Laren Vaie, Barossa og Clare Valley - alle i Sør Australia.

 

I shiraz-vinen fra Australia er smaken og lukten mer fløte og sjokoladeaktig, med bringebær og solbærfruktighet.

Vi får se om vi finner igjen smakene i kveld. Vårt bidrag til kveldens vinsmaking er nemlig en australsk shiraz-vin.

 


Syrah- vinen har etter nedgangstider på l 970-tallet virkelig kommet på moten igjen, og den sprer seg raskt over hele kloden. Til for eksempel Spania, Sveits, Argentina, Chile og New Zealand. I Sør­Afrika blir druen plantet stadig oftere - særlig i Stellenbosch og Paarl nær Cape Town.

 

I USA er syrah-druen også på full fart inn. California har et klima som ligner klimaet i Rhône-dalen, og her snakker man om en ? syrah boom.? Det reklameres på amerikansk vis med at druen er ?juicier,? ?spicier? og mere ?luscious? enn andre drueslag.

En vinspaltist beskrev syrah-vinen som ?a tuxedo-clad Clint Eastwood with a 5 o´clock shadow.? Maskulin med andre ord.

 

Selv foretrekker vi heller å sammenligne oss med følgende beskrivelse av en Rhône-vin: ?Intens og konsentrert i ungdommen, harmonisk med dybde etter noen år. Etter hvert som den blir eldre avsvekkes ikke det umiddelbare inntrykk, mens dens ungdommelige aggressivitet viker plass for en overveldende modenhet man ikke kan la være å bli imponert over...?

 

SKÅL OG VELKOMMEN!

 

Gyrid og Knut, 9. november 2002