Sørlige Rhône

13.oktober.2004 23:46 Pål Eivind
Bilde

 I den sørlige delen av Rhône vrimler det av vrimler det av tillatte druesorter, så vidt tolererte drue­sorter og druesorter som man direkte fnyser av. I tillegg endrer landskapet seg fullstendig fra de bratte, klippekronte vinmarkene i nord til de vidstrakte vinmarkene i sør der bare de beste landsbyene kan vise frem noen få egne­te skråninger. Når dessuten klimaet er et helt annet og får deg til å finne frem solhatt og solkrem allerede i mars, har du oppskriften på viner med fyldige, sterke smaker.

Tidligere var de gjerne litt kjedelige og var avhengige av kraften for å bli lagt merke til, men i den senere tid er de blitt elegantere, og det er i den sørlige delen av Rhône du i dag virkelig har sjansen til å finne urteaktig, pep­perpreget frukt full av bringebær og loganbær. Det er en del av den gjenfødelsen som foregår over hele det sørlige Frankrike, og det er like fremtredende her som det er i det teoretisk mer beskjedne Midi.

 

DRUESORTER OG VINSTILER

Den sørlige delen av Rhône er fremdeles først og fremst et rødvinsområde. Den eneste hvite druen som utmerker seg, er muscat i områdene rundt Beaumes-de-Venise, selv om det nå er litt viognier i sør. Andre hvite druer er clairette, roussanne og bourboulenc. I rød­vinene kommer kraften fra den mørke, tøffe syrah eller den ypperlige mourvedre, pluss grenache og cinsault.


  1. CHATEAUNEUF-DU-PAPE

Châteauneuf -du-Pape er Sør-Rhônes flaggskip. Mesteparten av produksjonen er rødvin. Det er varmere her enn i Gigondas og Vacqueyras, og man høster druene 10-15 dager tidligere. Vinen er også kraftigere enn gigondas og vac­queyras, og kan lagres mye lenger, inn­til 20 år for gode årganger. En stor andel av vinstokkene er meget gamle. Appellasjonen tillater 13 druesorter; 9 røde og 4 hvite. De hvite druene tilfører rødvinen friskhet. Her er det store vari­asjoner i stilen på grunn av forskjellig jordsmonn og ulike drueblandinger. En av produsentene bruker samtlige tillatte druer i sin vin, mens noen få andre lager endruevin av grenache. De fleste vinbøndene ligger imidlertid midt mel­lom disse to leirene.

Appellasjonen er kjent for sine store rullesteiner. Steinene stammer fra den gang jordskorpen foldet seg under dan­nelsen av Alpene. De fikk sin runde form ved at de ble rullet av elvevannet. Mange tillegger disse rullesteinene, galets roulés, stor betydning for vinens kvalitet. De magasinerer solvarme om dagen, for så å avgi den om natten. Dette bidrar til druemodningen. God vin pro­duseres imidlertid også i de delene av appellasjonen som ikke har rullesteiner. Underjorden av rød leire og jernholdig sand er vel så viktig for vinkvaliteten.

 

I 1305 ble en fransk biskop fra Bordeaux innsatt som pave. Det var Clemens 5. Han flyttet pavesetet til byen Avignon i 1309. Den neste paven i rekken, Johannes 22., bygde et borg­lignende slott på platået over Avignon. Appellasjonen Châteauneuf -du-Pape (pavens nye slott) er således oppkalt etter byggverket hans. Det gjenstår dessverre kun som ruin, da slottet ble sprengt under krigen. Den opprinneli­ge, lille vinmarken til paven, Clos du Pape, lå foran slottet. Pavens tilstede­værelse i området var en støtte for lokale vinbønder, og produksjonen fikk et solid oppsving.

Hvordan smaker så rødvinen her­fra? Frédéric Mistral, dikteren og nobelprisvinneren i 1904, skrev at vinen fra Châteauneuf -du-Pape er ver­dig både keiser og pave. Johanne ville kanskje ha sagt at chateauneuf dufter og smaker av søte, solmodne jordbær og tørkete, sorte bær og svisker. Anis og garrigue fra grenache. Kanskje litt tjære og saltøy i en vin med mye mourvedre. Her ville Tollef ha tilføyd: duften av tauverket på en gammel tre­skute. Vinene er fyldige og konsen­trerte. Forholdsvis mye alkohol, som det varme klimaet tilsier. Men med frukt, tilstrekkelig syre og masse, bløte tanniner til å balansere det hele. En perfekt vin til vilt.

 

Châteauneuf-du-Pape Dette er det store navnet i den sørlige delen av Rhône og der Appellation Contrôlée-tildelingen først ble ut­prøvd i 1923. Det er 13 forskjellige røde og hvite druevarianter som er tillatt i vinmarkene, og resultatet er litt ubestemt, men på sitt beste svært tilfredsstillende fyldig rødvin med en karakteristisk støvet smak i tillegg til den søte, saftige frukten. Omtrent en tredel av vinen som selges som Châteauneuf, passer til denne beskrivelsen. Resten er for lett eller for mager eller for seig. Det er litt overraskende god hvitvin. Beste produsenter: Beaucastel, Bon­not, Bosquet des Papes, Brunel, Chante-­Cigale, Chante-perdrix, Chapoutier, Clos du Mont-Olivet, Clos des Papes, Font du Loup, Font de Michelle, Fortia, Grand Tinel, Marcoux, Mont-Redon, Nalys, La Nerthe, Pégau, Quiot, Rayas, Sabon, St.­Andre og Vieux TéIégraphe.


  1. Coteaux du Tricastin Dette solsvidde, krattskogdekkede området produserer fantas­tisk gode og billige rødviner av det vanlige ut­valget druer. Appellationen ble oppfunnet nær­mest for å dekke flommen av nordafrikanske vinbønder i 1950- og 1960-årene, Siden de startet fra bunnen, ble de nødt til å arbeide knallhardt. De lyktes ofte, og som enkle, fyldige Rhône-rødviner kan vinene gi svært god valuta for pengene, Beste produsenter: Grangeneu­ve, Tour d´Elyssas og Vieux Micocoulier,

 

  1. Cotes du Ventoux Denne appellationen er spredd utover de vide sørskråningene av Mont Ventoux øst for Rhône, Vinene gir god valuta for pengene og ligner mye mer på Beaujolais Nouveau i stilen enn på kraftige Cotes du Rhône, Det betyr at de er lette og fruktige og på sitt beste dufter av frisk jordbærfrukt. Det finnes litt hvitvin og rosévin, Beste produsen­ter: Anges, Jaboulet og Pascal.

 

  1. Gigondas Denne vinen blir ofte sammen­lignet med Châteauneuf -du-Pape, men er van­ligvis større, kraftigere og mer røff i kantene og har større sjanse for å ha den sterke, grove, sørlige smaken av pressete drueskall som kjemper med den absolutt betydelige frukten, Beste produsenter: Guigal, Montmirail, Les Pallierès, St.-Gayan og Raspail-Ay, Gigondas, øst for elven, var tidligere en Côtes du Rhône- Villages. I 1971 fikk kommunen egen AC-status, Appellation GigondasContr6lee. De høyeste vin­markene ligger 565 m.o.h. Disse høyt­liggende markene grenser til Dentelles de Montmirai1. Det er en gedigen skive kalkstein fra juratiden som har forvitret til en blondetagget fjellrygg (dentelIe betyr knipling).

 

Côtes du Rhône Grunn-appellationen. Vinene er for det meste røde og kan være fan­tastisk friske og fruktige, ikke ulike Beaujolais. Men de kan enkelte ganger også være vold­somme monstre av svarte drueskall og alko­hol. Jeg ville så absolutt satse på den først­nevnte stilen som kilde til gode, billige rød­viner, men siden etikettene ikke gir noen spor, må du prøve og feile eller stole på vinhandle­rens anbefalinger. Beste produsenter: Bel Air, Cantheride, Chapoutier, Coudoulet de Beaucastel, Fonsalette, Grand Moulas, Guigal, Lionnet, Pelaquié og Ste.-Anne,

 

COTES DU RHÔNE

Sør-Rhône er stort - mye, mye større enn Nord-Rhône. Nesten all vin med betegnelsen Côtes du Rhône produseres her. Hakket opp fra dette er Côtes du Rhône- Villages fra 96 kommuner. Appellasjonen enda et trinn opp gir 16 av disse kommunene eller landsbyene rett til å skrive landsby­navnet på etiketten, for eksempel Côtes du Rhône- Villages Cairanne.

På vestsiden av elven er det kalkhol­dige åssider som ble til for over 70 mil­lioner år siden. Til forvirring kalles dis­se skråningene garrigues. Foruten kalk inneholder jordsmonnet sand. I Tavel produseres kun rosévin av ni tillatte druer: grenache, syrah, cinsault, mour­vèdre og flere. Vinen er kraftig og tørr med aromaer av jordbær, kirsebær og garrigue. For dem som er vant til søt1ig rosévin, kan møtet med rosé fra Tavel by på en overraskelse. Rhônes sørligste appellasjon, Lirac, ligger også på vest­bredden. Her produseres mest rødvin, samt noe frisk og fruktig rosé. De bær­pregede rødvinene herfra er blant de letteste i hele Rhône, sjelden mer enn middels fyldig.